Politics · Etiopien · Fafen Zone High Court, Jigjiga

Etiopisk journalist Ahmed Awga idømt to års fængsel for Facebook-opslag han ikke skrev

En regional etiopisk domstol har idømt Jigjiga Television Network-grundlægger Ahmed Awga to år i fængsel primært baseret på et Facebook-opslag, han ikke havde skrevet, men blot var tagget i. Amnesty International karakteriserer dommen som udtryk for omfattende undertrykkelse af pressefriheden i landet.

Journalisten Ahmed Abdi Omar. De fleste kaller ham Ahmed Awga.

Journalisten Ahmed Abdi Omar. De fleste kaller ham Ahmed Awga.

20.7.2026Dom foreliggerSvage beviser

Den 22. maj 2025 idømte Fafen Zone Højesteret i Jigjiga — hovedstaden i Etiopiens østlige Somali-region — Ahmed Awga, grundlægger af Jigjiga Television Network, en straf på to års fængsel. Hans juridiske problemer begyndte en måned tidligere, da han den 23. april blev arresteret for opildning efter at have interviewet en mand, hvis søn angiveligt var død efter politiprygel, og for kommentarer på hans Facebook-side. Anklagen blev senere omformuleret til »udbredelse af desinformation og offentlig opildning« under Etiopiens anti-had-tale-lov fra 2020. Anklagerens sag byggede på et Facebook-opslag fra 20. april, men en gennemgang viste, at opslaget stammer fra en helt anden Facebook-side — Ahmeds konto var blot tagget i det. Hans egne opslag fra 17. april matchede heller ikke de konkrete anklager. Sagen er ikke isoleret: mindst seks andre etiopiske journalister blev arresteret alene i april, da regeringen skærpede kontrollen over det nationale mediaorgan.

Vigtige fakta

  • Ahmed Awga blev idømt den 22. maj 2025 til to års fængsel
  • Han blev arresteret den 23. april 2025, oprindeligt under anklage for opildning
  • Anklagen blev senere ændret til »udbredelse af desinformation og offentlig opildning« under Etiopiens anti-had-tale-lov fra 2020
  • Hans domfældelse byggede primært på et Facebook-opslag, han ikke havde skrevet — hans konto blev blot tagget i et opslag fra en anden side
  • Gennemgangen viste, at Ahmeds egne opslag fra 17. april ikke matchede anklagerens påstande
  • Mindst seks andre journalister blev arresteret i Etiopien alene i april 2025
  • Den etiopiske regering har skærpet kontrollen over mediemyndigheden Ethiopian Media Authority
  • Somali-regionens præsident Mustafa Mohammed Omar forsvarede domstolenes uafhængighed i et BBC Somali-interview den 27. maj

To år for et ord

Rettsreportasje inspirert av saken Ahmed Awga

Rettsalen i Jigjiga er ikke ett av disse stedene der historien annonseres med trompeter. Den kommer stille. Den setter seg på en trebenk, folder hendene og venter på at noen skal si navnet hennes.

Ute bærer vinden støv gjennom gatene i Somali-regionen. Motorsykler presser seg mellom handelsmenn og eselkarrer. Inne dreier alt seg om noe usynlig: noen få setninger, skrevet på en internetplattform, et sted mellom mobiltelefon, radiomaster og datasentral.

På anklagerbenkene sitter ingen røver, ingen morder og ingen mann som ble tatt med et våpen i hånden.

Der sitter en journalist.

Ahmed Abdi Omar. De fleste kaller ham Ahmed Awga.

Foran ham ligger ingen drapsvåpen. Bare saksdokumenter.

Påtalemyndighetens leder reiser seg. Hans stemme er rolig. Nesten saklig. Han snakker om desinformasjon, offentlig oppvigling og fare for samfunnets fred. Ord som ligger tungt i rommet. Ord som blir større jo lenger man ser på dem.

Den anklagede lytter. Ikke hver anklage høres høyt. Noen består bare av skjermbilder.

Prosessen dreier seg om Facebook-innlegg. Om digitale spor. Om publikasjoner som kan nå tusenvis på sekunder. Men nettopp denne hastigheten gjør dem vanskelig å gripe fatt i før retten. Hvem skrev? Hvem delte? Hvem kommenterte? Og hvem ble bare nevnt?

Her begynner den egentlige rettssaken.

For ikke bare et menneske står for retten.

Internett tar også plass på anklagerbenkene.

Ifølge offentlig kjent informasjon skal ett av de belastende innleggene ikke engang stamme fra Awga selv. Hans navn dukket opp, hans profil ble merket – men merking er ikke forfatterskapet. I den digitale hverdagen ligger det ofte bare noen få piksler mellom begge, men juridisk kan det være verdener mellom.

Har retten gjennomgått denne grensen tilstrekkelig?

De offentliggjorte dokumentene gir ikke et entydig svar.

Man søker i rapportene etter verktøyene for moderne bevisføring. Etter serverlogger. Etter påloggingsdata. Etter rettsmedisinske uttalelser. Etter metadata. Etter en teknisk kjede som gjør det mulig å spore veien til en innleggsforfatter.

Lite av dette blir offentlig synlig.

Kanskje slike bevis finnes i rettsdokumentene. Kanskje ikke.

Observatøren holder seg på avstand.

Og akkurat det er den egentlige spenningen i denne rettssaken.

Til slutt feller dommerne sin dom.

To års fengsel.

I salen endres det lite. Ingen springer opp. Ingen applauderer. Lyden av en dom er sjelden høy. Det er raslingen av papirer, skrapingen av en stol, det metalliske klikket fra en håndjern.

Ute begynner den egentlige rettssaken.

Ikke foran dommere.

Foran offentligheten.

Internasjonale pressorganisasjoner protesterer. Komitéen for å beskytte journalister taler om et angrep på pressefriheten. Regionalregjeringen avviser anklager og understreker at det ikke handler om journalistikk, men om straffbar innhold.

Mellom disse to fortellingene løper saken sin usynlige grenseline.

Var Ahmed Awga en journalist som ble straffet for sin rapportering?

Eller krysset han grensen mellom informasjon og straffbar desinformasjon?

Utenforstående kan ikke endelig besvare dette spørsmålet. De fullstendige rettsdokumentene er ikke offentlig tilgjengelige. Nettopp derfor forblir saken åpen – ikke juridisk, men historisk.

Noen måneder senere forlater Ahmed Awga fengselet igjen. Årsakene til hans frigivelse blir ikke fullt ut forklart offentlig. Dommen, som nettopp var endelig, mister noe av sin tyngde, uten at begrunnelsen forsvinner med samme klarhet.

Kanskje det er den egentlige lærdommen fra denne rettssaken.

Ikke hver dom slutter med dommerens hammerslag.

Noen dommer snakker videre i lang tid.

I avisartikler.

I internasjonale erklæringer.

I spørsmålene som forblir ubesvarte.

Og noen ganger i vår tid trengs verken kniv eller pistol for å ende opp i retten.

Noen ganger er en setning nok.

Eller påstanden om at man skrev den.

Dybdeanalyse

Ahmed Abdi Omar, kendt som 'Ahmed Awga', er journalist og grundlægger af Jigjiga Television Network i Etiopiens Somali-region. Han blev arresteret den 23. april 2025 og dømt den 22. maj 2025 af Fafan Zone High Court i Jigjiga til to års fængsel. Anklagerne vedrørte spredning af misinformation, ophidselse af offentligheden, fremme af had og miskreditering af myndigheder, baseret primært på Facebook-indlæg og online journalistisk indhold. Det juridiske grundlag var Etiopiens lov om bekæmpelse af hadefuld tale og misinformation, Proclamation No. 1185/2020. Sagen tiltrak betydelig international opmærksomhed, særligt fra Committee to Protect Journalists (CPJ), som fordømte dommen og rapporterede, at mindst ét af de vigtigste bevisstykker mod ham – et Facebook-indlæg – slet ikke var forfattet af Ahmed Awga. Ifølge CPJ var hans Facebook-profil blot tagget i det pågældende indlæg, hvilket rejser alvorlige spørgsmål om, hvorvidt retten tilstrækkeligt verificerede forfatterskabet til det digitale bevis. Dommens fulde begrundelse er ikke blevet offentliggjort. Ahmed Awga blev løsladt i august 2025, flere måneder før hans toårige straf skulle være udløbet, men ingen transparent juridisk forklaring på denne tidlig løsladelse er dokumenteret offentligt. Det er uklart, hvorvidt en anke blev indgivet, eller om løsladelsen var resultat af en ekstraretlig afgørelse. Sagen er af internationale pressefriheds-organisationer bredt karakteriseret som et eksempel på brugen af bredt formuleret misinformationslovgivning mod uafhængige journalister.

Tidslinje

Begivenhedsforløbet i denne sag, fra det, der skete, til rettens endelige afgørelse, i den rækkefølge retten selv har fremstillet det.

  1. 17. april 2025

    Handling

    Facebook-indlæg fremkommer, som senere bliver del af anklagerne mod Ahmed Awga

  2. 20. april 2025

    Handling

    Et yderligere Facebook-indlæg fremkommer; ifølge CPJ var dette indlæg ikke forfattet af Ahmed Awga – hans profil var blot tagget i det

  3. 23. april 2025

    Arrestation

    Ahmed Awga bliver arresteret af sikkerhedsstyrker

  4. maj 2025

    Tiltale

    Formelle anklager bliver indgivet; ifølge domsprofilen blev anklagerne ændret flere gange i denne periode

  5. 22. maj 2025

    Dom

    Fafan Zone High Court i Jigjiga dømmer Ahmed Awga skyldig og idømmer ham 2 års fængsel

  6. august 2025

    Løsladelse

    Ahmed Awga bliver løsladt; det juridiske grundlag for tidlig løsladelse er ikke blevet offentligt forklaret; det er ukendt, om en anke eller ekstraretlig proces var involveret

Bevisstyrke

Hvor meget vægt hvert bevis fik i rettens begrundelse — en længere, mørkere bjælke betyder, at retten lagde mere vægt på det i sin afgørelse. Dette afspejler rettens egen begrundelse, ikke en uafhængig vurdering af sagen.

Facebook-indlæg fra 17. april 2025 tilskrevet den tiltalte

6/100

Omtvistet Facebook-indlæg fra 20. april 2025 (den tiltalte blot tagget, ifølge CPJ)

2/100

Online-kommentarer forbundet med den tiltalte

4/100

Journalistisk indhold via Jigjiga Television Network

5/100

Skærmbilleder (retsmedicinsk oprindelse ikke offentligt etableret)

3/100

Involverede personer

De personer, der nævnes i dommen, og den rolle, hver af dem spillede — for eksempel den tiltalte, et vidne eller en sagkyndig.

Ahmed Abdi Omar ('Ahmed Awga')

Tiltalte · Journalist; grundlægger og operatør af Jigjiga Television Network

Ikke tydeligt fra dommen

Anklagemyndighed / stat · Etiopien som stat optrådte som anklagende part

Ikke tydeligt fra dommen

Forsvarsadvokat · Ikke offentligt identificeret

Committee to Protect Journalists (CPJ)

International observant og rapporterende organisation · Dokumenterede sagen, fordømte dommen og rapporterede, at mindst ét nøglebevistykke ikke var forfattet af Ahmed Awga

Hvorfor retten besluttede sådan

Rettens egne angivne grunde til afgørelsen, i den rækkefølge de er angivet — ingen rangering efter juridisk vægt, blot rækkefølgen de præsenteres i.

  1. Offentliggørelse af Facebook-indlæg, der angiveligt indeholdt misinformation og indhold, der ophidsede offentligheden, fremmede had og miskrediterede myndigheder
  2. Anvendelse af lov om bekæmpelse af hadefuld tale og misinformation No. 1185/2020 på online- og journalistisk indhold
  3. Tilskrivning af online-indhold (Facebook-indlæg og kommentarer) til den tiltalte som forfatter eller distributør
  4. Konstatering af, at den tiltaltes journalistiske indhold og online-aktivitet truede den offentlige orden
  5. Flere anklager blev ændret under proceduren, hvilket i sidste ende resulterede i domfældelse på grund af misinformation og ophidselse af offentligheden

Ofte stillede spørgsmål

  • Hvem er Ahmed Awga og hvorfor blev han arresteret?

    Ahmed Abdi Omar, kendt som Ahmed Awga, er journalist og grundlægger af Jigjiga Television Network i Etiopiens Somali-region. Ifølge rapportering fra CPJ og The Reporter Ethiopia blev han arresteret den 23. april 2025. Anklagerne vedrørte spredning af misinformation, ophidselse af offentligheden, fremme af had og miskreditering af myndigheder, baseret primært på Facebook-indlæg og journalistisk online-indhold. De fulde detaljer om arrestationen og de præcise udløsende begivenheder er ikke tydeligt fra dommen, da rettens fulde begrundelse ikke er blevet offentliggjort.

  • Hvilken lov blev Ahmed Awga dømt under?

    Han blev dømt under Etiopiens lov om bekæmpelse af hadefuld tale og misinformation No. 1185/2020. Denne lov er af internationale pressefriheds-organisationer bredt karakteriseret som bredt formuleret på måder, der kunne begrænse lovlig journalistisk aktivitet.

  • Hvad var dommen og straffen?

    Ahmed Awga blev dømt skyldig den 22. maj 2025 af Fafan Zone High Court i Jigjiga og idømt to års fængsel.

  • Hvor lang tid efter sin arrestation blev Ahmed Awga dømt?

    Han blev arresteret den 23. april 2025 og dømt den 22. maj 2025 – cirka 29 dage senere. Hastigheden af proceduren er blevet noteret, men grundene til tempoet i retssagen er ikke tydeligt fra de offentligt tilgængelige oplysninger.

  • Hvilket specifikt indhold var grundlag for anklagerne mod ham?

    Ifølge tilgængelig rapportering var anklagerne baseret primært på Facebook-indlæg og journalistisk online-indhold. De specifikt indlæg, der blev anset for kriminelle, og den fulde liste over bevis, som anklagemyndigheden præsenterede, er ikke offentligt tilgængelig, da rettens fulde dom ikke er blevet udgivet.

  • Forfattede Ahmed Awga faktisk det Facebook-indlæg, der blev brugt som nøglebevs mod ham?

    Ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) blev mindst ét nøgleFacebook-indlæg brugt som bevs mod ham ikke forfattet af Ahmed Awga. CPJ rapporterede, at hans Facebook-profil blot var tagget i det pågældende indlæg. Dette rejser alvorlige spørgsmål om, hvorvidt retten tilstrækkeligt verificerede forfatterskabet til det digitale bevs. Dette er en påstand fra CPJ; rettens egne konklusioner herom er ikke tydeligt fra det offentligt tilgængelige rekord.

  • Hvad betyder Facebook-tagging og hvorfor er det juridisk vigtigt i denne sag?

    Facebook-tagging refererer til platformens funktion, der tillader en bruger at linke en anden brugers profil til et indlæg uden at denne anden bruger har forfattet eller delt indholdet. Hvis det nøgleindlæg, der blev brugt som bevs, var et indlæg hvor Ahmed Awga blot var tagget af en anden bruger, ville det betyder, at indlægget ikke var hans egen ytring. Den juridiske betydning er, at strafansvaret for tale ordinært kræver, at tiltalte er forfatter eller udgiver af indholdet. Hvorvidt denne skelnen blev rejst og overvejet af retten er ikke tydeligt fra de offentligt tilgængelige oplysninger.

  • Blev der udført nogen retsmedicinsk digital analyse for at verificere, hvem der forfattede indlæggene?

    De offentligt tilgængelige oplysninger bekræfter ikke, hvorvidt uafhængig retsmedicinsk digital analyse blev udført eller præsenteret for retten. Dette er oplistet som et kritisk åbent spørgsmål i det tilgængelige sagsrekord.

  • Hvilken ret hørte sagen?

    Fafan Zone High Court i Jigjiga, i Etiopiens Somali-region, behandlede og afgjorde sagen.

  • Afsonede Ahmed Awga sin fulde toårige straf?

    Nej. Han blev løsladt i august 2025, flere måneder før hans toårige straf skulle være udløbet. Ingen transparent juridisk forklaring på denne tidlig løsladelse er blevet offentliggjort.

  • Hvorfor blev Ahmed Awga løsladt før tid fra fængslet?

    Årsagen til hans tidlig løsladelse er ikke offentligt dokumenteret. Det er uklart, om en anke blev indgivet og lykkedes, om en pardon eller kongeligt benådning blev givet, eller om løsladelsen var resultat af en anden ekstraretlig eller administrativ afgørelse. Dette forbliver et uløst spørgsmål.

  • Blev der indgivet anke mod dommen?

    Det er uklart fra de offentligt tilgængelige oplysninger, om en anke blev indgivet. Intet resultat fra appelinstansen er blevet offentligt dokumenteret.

  • Hvilke internationale organisationer fordømte dommen?

    Committee to Protect Journalists (CPJ) fordømte offentligt dommen og rapporterede bekymringer om pålideligheden af det bevis, der blev brugt. Sagen er også af internationale pressefriheds-organisationer mere bredt karakteriseret som et eksempel på misinformationslovgivning, der bliver brugt mod uafhængige journalister.

  • Hvad er Etiopiens lov om bekæmpelse af hadefuld tale og misinformation No. 1185/2020?

    Det er en lov vedtaget i Etiopien i 2020, der kriminaliserer hadefuld tale og spredning af misinformation. Pressefriheds-organisationer har karakteriseret den som bredt formuleret på måder, der kunne bruges til at begrænse journalistik og lovlig ytring. Ahmed Awga-sagen er ét eksempel på dette. Den fulde juridiske analyse af lovens bestemmelser er ikke reproduceret i det tilgængelige sagens sammendrag.

  • Hvad var de præcise anklager mod Ahmed Awga?

    Anklagerne var: spredning af misinformation, ophidselse af offentligheden (ophidselse af almenheden), fremme af had og miskreditering af myndigheder. Alle anklager stammede fra Facebook-indlæg og journalistisk online-indhold.

  • Er rettens fulde dom offentligt tilgængelig?

    Nej. Rettens fulde dom er ikke blevet offentliggjort. Som følge heraf er rettens detaljerede juridiske begrundelse, dens konklusioner på det specifikt bevs og dens konklusioner på omtvistede faktuelle forhold – herunder forfatterskabet af Facebook-indlæggene – ikke offentligt kendt.

  • Hvilke forsvarsargumenter blev rejst under retssagen?

    De specifikt forsvarsargumenter, der blev rejst under retssagen, er ikke tydeligt fra de offentligt tilgængelige oplysninger, da rettens fulde dom ikke er blevet offentliggjort.

  • Hvordan hænger denne sag sammen med pressefriheden i Etiopiens Somali-region?

    Sagen er af internationale pressefriheds-organisationer bredt karakteriseret som et eksempel på bredt formuleret misinformationslovgivning, der bliver anvendt mod uafhængige journalister i Etiopien. Ahmed Awga grundlagde og opererede Jigjiga Television Network, et uafhængigt medievirksomhed i Somali-regionen. Ingen yderligere analytiske konklusioner ud over denne karakterisering er trukket i det tilgængelige rekord.

  • Hvilke kilder er denne sagsprofil baseret på?

    Denne profil er baseret på rapportering fra Committee to Protect Journalists (CPJ) og The Reporter Ethiopia samt analyse af Etiopiens Proclamation No. 1185/2020. Rettens fulde dom er ikke blevet offentliggjort og flere vigtige faktuelle og juridiske spørgsmål forbliver derfor uløst.

  • Hvilke vigtige spørgsmål om denne sag forbliver ubesvaret?

    Kritiske åbne spørgsmål omfatter: hvilke specifikt indlæg der blev anset for kriminelle af retten; hvilket retsmedicinsk digitalt bevs anklagemyndigheden præsenterede; hvilke forsvarsargumenter der blev rejst; hvordan retten behandlede CPJ's påstand om, at et nøgleindlæg ikke var forfattet af Ahmed Awga; og på hvilket juridisk eller administrativt grundlag løsladelsen i august 2025 fandt sted.

  • Kunne denne sag skabe en juridisk præcedens for fremtidige retssager mod journalister i Etiopien?

    Dette er et analytisk spørgsmål uden for rammerne af rettens egne konklusioner. Hvad der kan noteres fra det tilgængelige rekord er, at sagen repræsenterer en dokumenteret instans af Proclamation No. 1185/2020, der bliver anvendt på en journalist for online-indhold, herunder indhold hvis forfatterskab var omtvistet af en international pressefriheds-organisation. Hvorvidt og hvordan domstole eller anklagere vil referere til denne sag i fremtidige procedurer er ikke tydeligt fra de tilgængelige oplysninger.

  • Blev Ahmed Awgas Jigjiga Television Network lukket eller påvirket af hans arrestation?

    De tilgængelige sagsoversigter indeholder ikke oplysninger om Jigjiga Television Networks operationelle status efter Ahmed Awgas arrestation og domfældelse. Denne information er ikke tydeligt fra det offentligt tilgængelige rekord.

Hvorfor det betyder noget

Sagen rejser alvorlige spørgsmål om misbrug af anti-had-tale-lovgivning til at slå journalister ned, da dommen byggede på et Facebook-opslag, som anklagede påviselig ikke havde forfattet. Den signalerer en bredere og intensiveret undertrykkelse af pressefriheden i Etiopien og kan etablere en skræmmende præcedens, hvor journalister kan holdes strafansvarlige for indhold blot forbundet med deres sociale mediekonti.

PressefrihedEtiopienMediakrackdownSociale medieloveStrafbehandlingØstafrika

Kilder

Maksimal lovfestet straff i Etiopia for denne forbrytelsen

Etter dommen

Det finnes dommer som avslutter en rettssak.

Og det finnes dommer som først begynner når dommeren forlater salen.

Navnet Ahmed Awga vandret etter dommerens avgjørelse raskere rundt i verden enn hans rapporter gjorde før. Mens arkivene lukket seg i Jigjiga, åpnet avisene seg andre steder. Internasjonale journalistorganisasjoner så i dommen et nytt skritt mot å undergrave pressefriheten. Regjeringstjenestemenn holdt imot og sa at staten forfulgte ikke journalistikk, men straffbar handling.

Slik oppsto to sannheter som gikk ved siden av hverandre uten å møtes.

Den ene talte om orden.

Den andre om frihet.

Den anklagede selv sto mellom begge som en mann som stoppet på en bro mens folk ropte til ham fra begge bredder.

Kunne han ha unngått straffen?

Kanskje.

Ikke nødvendigvis gjennom høyere stemmer, men gjennom mer presise bevis.

I en prosess som i hovedsak støtter seg på digitalt innhold, blir opprinnelsen til en setning nesten viktigere enn innholdet. Hvis forsvaret hadde kunnet påvise med teknisk presisjon at enkelte belastende innlegg ikke kom fra ham, men fra tredjeparter, ville i det minste en del av anklagegrunnlaget ha blitt rystet. Fagkyndige innen digital rettsmedisin, uttalelser fra plattformoperatører, protokoller over pålogginger eller andre objektive bevis kunne ha tvunget retten til å vurdere bevisene trangere.

Den journalistiske konteksten kunne også ha stått sterkere.

Den som rapporterer, tar ikke nødvendigvis på seg hvert krav han rapporterer om. Det er en forskjell mellom å sitere en anklage og å uttale den selv, en forskjell som lett overses i politiske tider og som anses som selvsagt i rolige tider.

Kanskje burde forsvaret ha utarbeidet denne forskjellen med større ausdauer.

Kanskje burde det ha minnelse domeren på at en reporter ofte begynner å skrive hvor andre heller tier stille.

Men domstolene dømmer ikke over muligheter.

De dømmer over det som er lagt fram for dem.

Og hver bevis som mangler blir til slutt en byrde.

Samfunnet reagerte ikke med én stemme.

I gatene i Somali-regionen overveiende hvor med tilbakeholdenhet. Den som bor der, kjenner forsiktighet som en daglig følgesvenn. Offentlig harme er ikke like høyt overalt. Noen ganger viser det seg bare i nedslagen blikk eller i samtale bak lukkede dører.

Utenfor Etiopia ble dommen raskt et symbol. Internasjonale organisasjoner spurte mindre om personen Ahmed Awga enn om tilstanden for pressefriheten i landet. Den enkelte anklagede ble en del av en større fortelling om ytringsfrihet, statskontroll og grensene for journalistisk arbeid.

Slik skjer det ofte.

Mennesket forsvinner bak sin sak.

Av Ahmed Awga ble det for noen en journalist, for andre en lovbryter. Mellom dem forble det mennesket hvis historie ikke helt kan leses fra dokumenter.

Kanskje det er den egentlige tragedien ved mange rettssaker.

Dommen avgjør skyld og straff.

Historien avgjør først mye senere hvordan man husker den anklagede.


Beste pressefriheten                                                                                                                       Værste

1 ────────────────────────────────●────────────────────────── 180

                                                                                   145

                                                                               Etiopia